|
|
 |
|
|
|
Para Pro, utdanningssystemet vårt
|
|
I Norge er paragliding organisert under Norsk Luftsportsforbund (NLF). Hang- og Paragliderseksjonen i NLF står for utdanning og godkjenning av instruktører.
Utdannelsesprogrammet Para Pro er en omarbeidelse av progresjonsprogrammet Safe Pro, som brukes innen hanggliding. Formålet med Para Pro er å utvikle sikkerhet i utøvelse av paragliding gjennom god utdannelse. Dette gjøres gjennom vekting av læringsproduktene kunnskaper, ferdigheter, erfaring og airmanship. Para Pro er utviklet i en enkel, oversiktlig og forståelig form, og søker å være motiverende for den enkelte utøver. Programmet er godkjent som internasjonal sikkerhets- og utdannelsesstandard for paragliding av FAI/CIVL, Federation Aeronautique Internationale, Commission Internationale De Vol Libre (Det internasjonale luftsportsforbundets kommisjon for hanggliding og paragliding).
Formålet med utdanningsprogrammet Para Pro er å utvikle sikkerhet i utøvelse av paragliding.
|
|
|
|
|
|
Beskrivelse
|
|
Utdanningen deles i to kategorier utøvere, elever og flygere, samt fire progresjonstrinn som viser hva slags flyging innehaveren kan utføre, og er lagt opp etter en naturlig progresjon etter vanskelighetsgrad (byggeklossprinsippet). Har en utøver nådd et trinn, så uttrykker det med andre ord hvilket kunnskaps-, ferdighets- og til en viss grad erfaringsnivå vedkommende har. Hvert trinn gir visse rettigheter og begrensninger. Det første trinnet er elevtrinn, de tre siste er flygertrinn. Utøvere i paragliding vil ha utstedt elevbevis/flygebevis som viser trinn og status. For å nå et trinn må man gjennom en utdannelse beskrevet i disse bestemmelser. Trinnene har fått en farge hver; oransje, grønt, blått og brunt. Para Pro starter med trinn 2 fordi bakke og høydegliding, som begge er reelle trinn i progresjonen, er slått sammen til ett. De fire trinnene er:
|
|
|
|
|
|
Bakke- og høydegliding (oransje, PP2)
|
|
Bakkegliding er gliding over jevnt terreng i umiddelbar nærhet av bakken. Høyden er normalt ikke over 5 meter.
Høydegliding er gliding med nok høyde og avstand til terrenget slik at man kan manøvrere relativt fritt.
Oppnåelse: Etter gjennomført nybegynnerkurs.
|
|
|
|
|
|
Lett sveving (grønt, PP3)
|
|
Sveving i lette hang- og termikkforhold uten kast eller turbulens, med god avstand til terreng, hindringer og annen trafikk.
Oppnåelse: Minimum 60 vellykkede høydeturer og totalt 10 flytimer. Minimum tre turer i løft med varighet på over 20 minutter. Totalt over 2 flytimer i løft. Bestått teoriprøve.
|
|
|
|
|
|
Avansert sveving (blått, PP4)
|
|
Sveving i krevende forhold, så som marginale, kraftige og/eller turbulente hang-, termikk- og bølgeforhold.
Oppnåelse: Minimum 40 flytimer. Minimum 5 flytimer på hang. Minimum tre turer på over 1 time i termikk. Minimum hatt flybevis for paraglider i 12 måneder. Godkjent sikkerhetskurs. Bestått teoriprøve.
|
|
|
|
|
|
Distanseflyging, konkurranse (brunt, PP5)
|
|
Flyging der en utnytter sveving til å fly distanser vekk fra, og eventuelt tilbake til, det lokale flysted.
Oppnåelse: Minimum 80 flytimer. Minst 5 distanseturer i variert løft. Med godkjent distansetur menes at en skrur første termikkboble, glir til neste boble og skrur denne for så å fly videre bort fra landing. Ren hangflyging langs samme åskam godkjennes ikke som distansetur.
|
|
|
